Bolina 40 år

I 1950 åpnet far og sønn Borge jernvarehandel i et hjørnelokale på nedre Stabekk. Det var gode tider, kjolene flagret, hattene satt løst, og jernbanen stoppet rett utenfor den prominente forretningen. Det var et perfekt sted å drive butikk. I år er Bolina 40 år! Og Bolina slik vi kjenner det i dag ble til på slutten av 80-tallet, jernvarehandelen ble forvandlet til en interiørbutikk og verktøy og skruer ble byttet ut med myke tekstiler, fargerike gardiner og gaveartikler som passet enhver anledning. I tillegg til interiørvarer førte de også, kuriøst nok, reseptfrie apotekvarer. Den voksne "apothecary"-stemningen kom frem i hyller og skap, og hjørnelokalet blomstret. Hanne drev og revolusjonerte butikken sammen med foreldrene sine, mens Cathrine studerte Fine Art i San Francisco. I dag er det de to søstrene som sammen skaper et av Norges flotteste livsstils universer, som de driver med hjerte og sjel. Og i år feirer vi 40 år.

Vi har tatt en prat med Hanne og Cathrine om hvordan det hele startet. 

Da begynner vi med spørsmålet. Hvordan startet Bolina?

Bolina startet med at bestefaren vår drev jernvarehandel på Stabekk i de samme lokalene som nå er Bolina. Så han startet, og når pappa ble litt eldre så kom han inn i bildet. Så kom mamma - og så er de blitt eldre, og så har vi kommet inn i bildet. I 1986 så ble Bolina, Bolina. Gikk fra Stabekk Jern og Farge til Bolina.

Og hvor mange år siden var det da?
40 år. 40 små år.

Hva var det første produktet? Som dere kjøpte inn og virkelig elsket?
Det var i Paris, med mamma og pappa. Jeg er jo tre år eldre enn Cathrine. Og da jeg studerte i San Francisco så dro vi til Paris. 

Så var det disse kelimveskene. Det var liksom vårt første møte med Paris-messen, og de forsvant jo på et blunk, og vi bestilte mange og fikk mange leveringer. Det var egentlig den første greia som jeg tenker på som Bolina sin start. 

Og når du var sånn 17, 15, 16. Jeg husker ikke når det var jeg, du var på Mallorca så kjøpte du sånne gips avstøpninger av typiske Mallorca bygninger som var malt og alt mulig sånn. 

Så kjøpte du med deg 20 sånne og så stod det på rad og rekke, og tenkte jeg har så troa på det, så jeg kjøper alle jeg, for å vinne sparepenger. Og solgte det i butikken til en mye høyere pris og alle gikk. Så det var en morsom start, og da fikk Hanne smaken på butikkarbeid. 

Så hadde vi noen lysmansjetter. Jeg husker ikke om vi fant de i Paris eller London men i hvert fall lysmansjetter i glass som du tredde på lysestakene og ned fra de hang det sånne turkise, litt sånn gjennomsiktige stener. Alle var helt ulike da. 

Den var veldig kul, de var helt rå. Og de føyk ut av butikken. 

Og så hadde vi en ting til, som vi også snakket om her om dagen, som du har et av hjemme enda. Og de fant vi i London. 

Skjerf, strikket skjerf, og det var med litt sånn tynne, strikket eller heklet ish, med masse blomster rundt hele, og det var helt galskap. 

Jeg tror hver dame i hele Bærum måtte ha det skjerfet. 

Og de kjedene, kjedene fra samme. Med ujevne stener og bittesmå blomster på. Helt sikkert noen som ler nå inni seg, for de har det hjemme. 

Hva er det rareste dere har gjort for å få tak i et produkt i butikken? 
Jeg vet ikke om vi har gjort så mye rart, men vi har jo gått bort og spurt vilt fremmede hvor de har fått tak i ting.

Det har vi gjort ganske mange ganger da. 

Og vært nysgjerrige. 

Ja, veldig nysgjerrige. Funnet ting som inspirerer en og prøve å søke etter det på nett. 

Man finner jo ting overalt når man er ute og reiser eller når man er ute i byen for den saks skyld.
Så vi er jo glad i å spore opp ting som vi synes er helt rå. 

En ting jeg husker var at vi var i London og hadde bestemt oss for at vi skulle til et firma som het VV Rouleaux. 

De hadde de fineste, helt unike, sånn metervare bånd og bånd med perler på i alle farger og med helt unike detaljer. 

De var helt sykt fine.

Så bodde vi på et kott av et hotell, tok banen og buss og trikk, aldri Taxi og brukte flere timer på å komme oss dit og det var bare en åpenbaring når vi kom inn. 

Vi kjøpte jo bånd i hundrevis av meter. 

Ja, og det var jo den tiden det var så hot å knytte sløyfer rundt lysestaker og alt. 

Dette må jo være 20-30 år siden. 

Veldig gøy.

Hva er det morsomste bolina minnet dere har?
Jeg føler det er så mange, eller det er så mange små, i stedet for et stort. 

Jeg synes jo det alltid er gøy når vi gjør om butikken totalt til hver sesong. 

Hver jul, hver vår, hver høst. De tre gangene i året. 

Så det er jo mange minner da, opp igjennom alle 40 år. 40, hvor mange utstillinger er det? 40, 100. 

Hvis dere ikke drev bolina, hva tror dere at dere hadde jobbet med da? 
Der er vi helt enige. Det er noe med hendene, hage, gartner. Et eller annet ute. 

Ja, eller kunst. Skulptur hadde vært gøy å gjøre noe mer med. Keramikk, dreie keramikk. Det har jeg veldig lyst til å både lære meg og drive med. 

Hva er den første tingen dere gjør når dere kommer på jobb? 
Jeg synes det er veldig vanskelig å svare på fordi… det er forskjellig hver eneste dag, føler jeg. 

Jeg har fotodag på tirsdager stort sett, så da vet jeg hva jeg skal gjøre. Så har vi møtemarathon på torsdager. 

Ellers er det det som trengs å gjøres, det gjør man. 

Jeg er jo nerd på å se at ting ikke er oppe i butikk, at det ble solgt dagen før og vi ikke har hatt tid til å ta plukklisten. 

Så er det viktig at butikken ser fresh ut til enhver tid.

Hvordan er det egentlig å jobbe sammen som søstre?
Ja, både og. Vi er jo vidt forskjellige på en måte, men så er vi klin like på en annen måte. 

Vi er jo stort sett veldig enige om innkjøp, hva vi liker og ikke liker. Og vi liker nødvendigvis ikke alltid det samme.
Ja, og så har man respekt for hverandre, 

og når Cathrine ser noe som er unikt og sært, da tenker jeg kanskje at vi veldig ofte må kjøpe 100. 

Er det under 100 så er det ikke aktuelt, men det er helt feil. Vi må ha disse hvor vi kjøper inn en og en. 

De er helt unike og gjør at vi skiller oss ut. Ja, og som gjør butikken unik. Og som gjør at Bolina er Bolina. 

Så den balansen der har vi alltid klart, føler jeg. Og det ene greier seg ikke uten det andre.

Vi må ha både og, melk og brød og det unike. 

Gjennom året skal vi dele mer fra de siste 40 årene som har vært, følg med både her og på Instagram! Vi gleder oss til å vise reisen og til det som kommer. Takk til alle fine kunder de siste 40 årene, vi setter stor pris på dere og vi gleder oss til å fortsette å inspirere i årene som kommer.